Av og til blir det mer enn du kan takle helt aleina
Mer enn du kan dele og gi
Ei bru e brent, en båt forlist
Og alt det du kan gjøre e å stå der å ta det i mot
Men husk; de verste storman legg sæ
Og også bølgan treng to
Selv når du står ribba for kvist og for blar
Når grein e knekt og vinden e hard
Så har du ei rot der nede i dypet en plass
som hold ut og hold dæ fast
Solefall og mørke fjell
Og alt det som en gang var vakkert
E nu vanskelig å se
Du ber om fred, om stille vann
Om at lynet ikkje slår ned to gang på samme plass
For husk; de verste storman legg sæ
Og også bølgan treng to
Selv når du står ribba for kvist og for blar
Når grein e knekt og vinden e hard
Så har du ei rot der nede i dypet en plass
som hold ut og hold dæ fast
Stå stille og lytt og kjenn på bassen i bunn´
Som går så lenge hjertet ditt slår
Du kjenne en gjengklang og en kjent melodi
Husk det e bare du sjøl som sett dæ fri