Gråe mårraer slukte dagan og gjor mæ rastløs
Tia sprang fra mæ som om æ hadde gjort den no galt
Æ hadde falt av lasset, ramla over bord
Æ va udugelig
Men så kom
Du
Dagan og uken fløyt inn i hverandre og hver dag blei mandag
Hjertet ble borte og hendern dem blei nummen og kald
Æ va for sein, æ va for tidlig, æ tenkte for mye
Men visste ingenting
Men så kom
Du
Drømmen hadde blekna, målet nesten glemt, lengseln va temma og trøtt
Det va tunge, mørke skya med regn som aldri kom ned!
Æ hadde glemt å huske alt æ savna
Glemt av kor æ sku
Men så kom
Du