Det lå ei lita skøyta på et åpent hav
Sånn som tusen andre skøyte har logge før
Ikkje nåkka mer, men heller ikkje nåkka mindre
Han røyk opp til storm.
Ho tok inn vann
Og vi lænsa til vi va utslitt
Men ho blei for tung, og vi ba og vi sank
Vi gikk ned. Og det var kaldt
Og vi sto hjelpelaust og så hverandre sakte men sikkert gå under
Vi gikk ned på mørklagt hav
Vi gikk ned. Vi gikk ned, men vi gikk ned
I lag
Vi hadde lenge prøvd på å fordele skyld
Men uten syndera var det forgjeves
Det var ingen som forlot. Inge trua. Ingen skulte
En trøtthet hadde fløtta inn i begge to
Men gamle ord hang igjen og holdt oss våken
Vi lukka øyan att og vi slumra for å drømme.
Ref. –Vi gikk ned og det va kaldt…
Nu gikk han kvit. Det bråka hardt om øran
Vi ropte ord, men til ingen nytte
Vind´ var like sta som vi var seig, men han e eldst.
Vi dalte sakte ned som fjær fra en fuggel
Vi svevde nedover i en stillhet
Den bredde om oss som ei dyna sval og mjuk og vi landa
Ahh….
Du hold` i roret. Herre over eget liv
Men ingen av oss rår over vind´
Skjebne eller ei, det var her vi var fremme.
Vi tapte ikkje. Reisa vårs var ferdig her
Det e ikkje lengden på turen som e viktig
Men må du likevel klandre, får du klandre vind´
Ref. –Vi gikk ned og det va kaldt…
Det lå ei lita skøyte på et åpent hav
Sånn som tusen andre skøyte har logge før
Ikkje nåkka mer, men heller ikkje nåkka mindre