Det var sikkert søndag. Det var en dag æ hadde tid til sånn æ aldri har tid til.
Æ var i huset kor æ brukte å bo. På et rom som en gang var min borg.
Æ rydda i ei eska med gammelt liv. –Små bevis på at minnan e ekte.
Postkort og bilda og steina og brev. Og så ei lista med ønska æ hadde.
Fant en kinobillett til en film æ ikkje huske lenger å ha sett
Og så ei plata. Åh, den plata!
Ref. 12 spor brent inn til mæ
En sommer kor beinan var for lang og håret altfor kort
12 spor nøye plukka ut
Av en gutt på nesten 16 år som ga mæ det fineste æ kunne få
12 spor for at æ skulle forstå
Det var den tida kor de som var kul, var de som var best til å late som
Æ var ikkje en av dem og visste det godt. Æ blei aldri no god til å skjule.
Og vi var bunnløst og håpløst forelska men bare i de som hadde falt for nån andre.
Vi stirra i speil, og på hverandre og på bilda og så ned igjen
Men så kom å ga mæ den plata
12 spor brent inn til mæ
En sommer kor beinan var for lang og håret altfor kort
12 spor nøye plukka ut
Av en gutt på nesten 16 år som ga mæ det fineste æ kunne få
12 spor for at æ skulle forstå
Æ tar på mæ jakken og går ut i vinteren. I kveld skal æ kjøre en omvei hjem.
Har ei plata i handa fra en som æ likte en gang, men som likte mæ mere.
Og tida som svant kjem nu tilbake mellom tonan til ”Mr. Jones” og mæ.
Og æ tenke
At du nok kjente
Mæ mer enn æ skjønte da
12 spor brent inn til mæ
En sommer kor beinan va for lang og håret altfor kort
12 spor nøye plukka ut
Av en gutt på nesten 16 år som ga mæ det fineste æ kunne få
12 spor å synge høyt med på
12 spor for at æ skulle forstå