Et klasserom med pulta på rekker og rad
To og to sammen, hver dag de samme
Det va før vi hadde blitt no. Dem spurte ka vi ville bli
Verden lå åpen, vi sto uten våpen
Det va ei egen tid
Vi va holdt og va fri
Vi tok det vi fikk
Vi va bita i samme mosaikk
Se på oss nu
Fortsatt de samme
Åran har slipt som bølga på stein
Du gikk den stien som lå lagt for dæ
En fiol blir aldri en solei
Forglem meg ei
Æ hadde ingen aning ka du lukka bak dæ da du for
Ut døra di hjemme, ka du prøvde å glemme
Vi drakk oss full på inntrykk, vi kava i en sjø
Det va lek, det va alvor i livets forgård
Det va ei egen tid
Vi va holdt og fri
Vi tok det vi fikk
Vi va bita i samme mosaikk
Og se på oss nu
Vi e fortsatt de samme
Åran har slipt som bølga på stein
Du gikk den stien som lå lagt for dæ
En fiol blir aldri en solei
Forglem meg ei
En vev av minna som æ hadde glemt
Langt under lagan har dem alltid logge gjemt
Det e så godt å se dæ igjen
Æ ser det nu at du
e en bit av hjem
Vi va frø som vinden blåste av gårde i et pust
Løvetannparaplya, spredd ut mellom bya
Æ ser dæ nu i lyset, en stor og voksen mann
Alle åran i mellom, du e dæ sjøl om
Og se på oss nu
Vi e fortsatt de samme
Åran har slipt som bølga på stein
Du gikk den stien som lå lagt for dæ
En fiol blir aldri en solei
Forglem meg ei